Abonner på:
Innlegg
Kommentarer

Administrasjon:
Log in
Skriv et innlegg

http://www.jobbnorge.no/job.aspx?jobid=85379

Universitetet i Bergen (UiB) er eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet med over 14 000 studentar og vel 3500 tilsette ved seks fakultet. Vi held til midt i hjartet av Bergen og har røter tilbake til grunnlegginga av Bergens Museum i 1825. Det viktigaste bidraget vårt til samfunnet er framifrå grunnforsking og utdanning med ei stor fagleg breidd.

2 forskarar i digital humanistisk infrastruktur

Ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium er det ledig to mellombels 100 % stillingar som forskar i digital humanistisk infrastruktur relatert til språk og litteratur. Stillingane er knytte til prosjekta DASISH, CLARINO, INESS, ELMCIP og META-NORD og til det nasjonale eInfrastrukturinitiativet NorStore (Uninett Sigma). Skilnaden mellom dei to stillingane er følgjande:

 

  1. Den første stillinga varer i tre år og har teknisk koordinering og utforming av infrastruktur i prosjekta som primær oppgåve.
  2. Den andre stillinga har ein tilsetjingsperiode som vert avslutta 30. juni 2013 og har som primær oppgåve å gi organisatorisk og teknisk støtte til infrastrukturaktivitetar i prosjekta.

 

Begge stillingane omfattar hovudsakleg aktivitetar som følgjer:

  • analyse og utforming av arkiveringstenester mht. brukarbehov, teknologi, driftsmodellar, langtidslagring, tilgang, juridiske og etiske aspekt og lisensvilkår
  • utvikling og konstruksjon av webbaserte løysingar med grensesnitt og prosesskjeder for autentisering og autorisering, opplasting og nedlasting av data og metadata, arkivering, dataprosessering, interaktiv tilgang, søk og visualisering
  • dokumentasjon, evaluering, bruksanalyse og opplæring
  • prosjektadministrasjon, formidling, rapportering, organisering av møte og kontakt med partnarar, forskingsmiljø og media.

 

Søkjarar må ha språkrelatert eller informatikkrelatert mastergrad/hovudfag og må ha god kunnskap og røynsle innan handtering av digitale språkdata, tekstressursar og verktøy. Ideelt inneber dette at søkjaren har god kunnskap og praktiske evner innan desse områda:

 

  • metadata og innhausting av og søk etter slike i katalogar
  • språkressursar og tekstkodingsstandardar, -format og -verktøy;
  • webtenester, API-ar, nettverk og prosesskjeder;
  • webløysingar som Apache, Drupal og Sparql;
  • semantiske teknologiar, lenka data og datakategoristandardar;
  • intellektuelle eigedomsrettar, juridiske og etiske aspekt og lisensvilkår.

 

Søkjarar må ha gode organisasjonsevner, ein sterk personlig motivasjon til igangsetjing og gjennomføring av nye prosjekt innanfor digital humanistisk infrastruktur, og gode kommunikasjonseigenskapar i samhandling med mange ulike samarbeidspartnarar og brukargrupper. Gode munnlege og skriftlege ferdigheiter i engelsk er eit klart krav, og språkkunnskapar i norsk er ein føremon.

 

Røynsle med teknisk koordinering av store infrastrukturprosjekt er spesielt relevant for den treårige stillinga.

 

Vi kan tilby

Løn etter lønssteg 47–59 (kode 1108/LR 25, for tida kr 396 900–485 400) i statens lønsregulativ, etter tenesteansiennitet. Frå bruttoløna vert det trekt 2 % til pålagd medlemskap i Statens pensjonskasse. Kvalifiserte søkjarar med doktorgrad kan verte tilsett som forskar kode 1109 med løn etter lønssteg 57–65 (kode 1109/LR24, for tida 468 400–542 900).

 

For særskilt kvalifiserte søkjarar kan det bli aktuelt å vurdere høgare løn.

 

Andre opplysningar

Søkjarar som vil ha informasjon om denne stillinga, m.a. detaljar om fagfeltet, ansvarsområde, spesifikke oppgåver, prosjektomtalar og andre forhold som kan vere viktige i samband med denne stillinga, kan vende seg til professor Koenraad De Smedt via e-post til desmedt@uib.no eller telefon til +47 55 58 20 52.

 

Kvinner vert spesielt oppmoda om å søkje. Dersom dei sakkunnige finn at fleire søkjarar har tilnærma like kvalifikasjonar, vil reglane om kjønnskvotering i Personalreglementet for vitskaplege stillingar verte følgde.

 

Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn vert oppmoda om å søkje stillinga.

 

Universitetet i Bergen nyttar prinsippet om meirinnsyn ved tilsetjing i vitskaplege stillingar. Opplysningar om søkjaren kan bli gjorde offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teken til følgje, skal søkjaren varslast om dette.

 

Det er ein føresetnad at den som vert tilsett, buset seg slik at ho/han kan ha kontorplass og delta i den daglege verksemda ved instituttet. Den som vert tilsett, må rette seg etter dei retningslinene som til kvar tid gjeld for stillinga.

 

Slik søkjer du på stillinga

Søknaden skal sendast elektronisk via link på denne sida «SØK PÅ JOBBEN».

 

Følgjande informasjon må leggjast ved i pdf-format (bruk vedleggsfunksjonen):

  1. Søknadsbrev med detaljar om røynsle og interesser. Brevet må angi om søknaden gjeld begge stillingane eller berre ei spesifisert stilling.
  2. Alle vitnemål frå universitet/høgskole (skanna versjon)
  3. Liste over særs viktige vitskaplege arbeid eller prosjektresultat med lenkjer (eller vedlagde pdf-ar). Søkjarar vert bedne om å oppgje kva publikasjonar, delar, eller prosjektresultat (ikkje fleire enn 5), som skal vektleggjast i vurderinga av søknaden.
  4. Namn og kontaktinformasjon for tre referansepersonar.

 

 

Søknadsfrist: 2. september 2012

 

Søknaden skal merkjast: 12/8532

Vil du arbeida med språk og data på same gong? Vil du arbeida med norsk, og samtidig læra litt samisk? Vil du vera med på å gjera neste generasjon stavekontroll betre? Då er sommarjobben i Divvun-prosjektet noko for deg.

Divvun-prosjektet har utvikla ein testbenk for korrekturverkty. Testbenken er språkuavhengig, modulær, og kan testa ulike stavekontrollar og orddelingsprogram. Så langt har vi berre testa dei samiske stavekontrollane våre, men no vil vi undersøkja dei norske stavekontrollane, og sjå om det er mogleg å jamføra resultata på tvers av stavekontrollar og på tvers av språk.

Du bør ha byrja på ei universitetsutdanning i nordisk eller lingvistikk, og gjerne ha ei viss interesse for data. Du bør ha eit godt auge for rettskriving og dei offisielle normane for norsk.

Arbeidet vil gå ut på å vera med på å definera passande tekstkategoriar, samla inn slik tekst, leggja til info om skrivefeil, og køyra tekstane gjennom ulike slags stavekontrollar, både slike som er laga med open kjeldekode, og slike som er laga med lukka.

Oppstart: snarast. Løn: etter staten sine satsar

Er du interessert, så ta kontakt med: divvun@samediggi.no

Prosjektet er delvis finansiert av Nordplus-språk.

via Divvun.no

Vanskar med å hugse logikken til eksamen, men ingen problem med Lady Gaga-tekster? Prøv stoppeproblemet på rim™!

(Av Geoffrey Pullum, kjent frå Language Log)

Google Summer of Code 2010

Google Summer of Code 2010 har annonsert mentororganisasjonar! Prosjekt som kan vere spesielt relevant for kogvitarar:

Elles kan du jo lage kunstig intelligens for dataspel 🙂 Desse dataspelprosjekta kom med i år: Battle for Wesnoth, Thousand Parsec, Crystal Space, FreeDroid RPG og Tux4Kids.

Universitetet i Amsterdam (UvA) og Universitetet i Bergen har nå opprettet en erasmusavtale dem imellom. Dette er godt nytt for samtlige studenter ved UiB, spesielt studenter ved kognitiv vitenskap og studenter interessert i språk, logikk eller beregningsvitenskap.

ILLC, UvA

ILLC, UvA

jo-me-bob-dem-te-n-ei

The Linguists er ein heilt fantastisk film, og ligg faktisk ute gratis på http://www.babelgum.com/html/clip.php?clipId=3016880 ein stund framover. Sjå han.

Kanskje ikkje relevant, men: eg har just gjeve ut første versjon av nynorsk–bokmål-paret i Apertium, om det er nokon som er interessert i detaljane har eg eit innlegg her. Elles er det mogleg å teste det på http://apertium.org, utviklingsdetaljar er på wikisida.

Om nokon har lyst til å vere med og bidra til Apertium er det berre å ta kontakt med meg 🙂

No er programmet her, hugs å registrere dykk for å få lunsj 😉

EDIT: no har dei fått ei fin nettside sjølv: https://www.uib.no/infomedia/seminar/2009/06/cognitive-science-symposium-university-of-bergen

Frå programmet (pdf):

This symposium is an initiative to present and discuss research at the University of Bergen within or closely related to the field of Cognitive Science. The symposium has its origin among the participating departments in the Cognitive Science Bachelor Program found at the University. This symposium is organized by the Department of Information Science and Media Studies, and has participation from informatics, cognitive psychology, philosophy, computer linguistics, as well as information science. The program covers topics ranging from the purely theoretical, like philosophy of though, to the highly applied, like management of uncertainty in expert systems.


Time:
June 15, 10:00-17:00
Location:
Lille auditorium, Lauritz Meltzers hus, Fosswinckels gt 6. Bergen
Registration:
Email to bjornar dot tessem at uib dot no before Thursday June 11th.

Program:

1000 Weiqin Chen:
Process and product analysis for just-in-time collaboration
1045 Christer Johansson
Anaphora and abduction
1130 Kåre Johnsen
Cognitive science and the concept of thought

1215 Lunch (sponsored by Department of Information Science and Media Studies)

1315 Ron van Kesteren, Ton Dijkstra and Koenraad De Smedt
Markedness effects in Norwegian-English bilinguals
1400 Rolf Reber
Processing fluency: A feeling at the interface of cognition and affect
1445 Bjørnar Tessem
Modeling fisheries experts’ risk assessments with Bayesian networks
1530 Csaba Veres
Uncovering semantic patterns in folksonomy
1615 Michal Walicki
Paradoxes of self-reference

1800 Dinner (not sponsored)

Abstracts:

Weiqin Chen:
Process and product analysis for just-in-time collaboration

Developing models using system dynamics has been shown to lead to deeper processing and understanding of scientific concepts (van Borkulo, 2009). However, learners also face difficulties while engaging in model constructing activities. A peer-to-peer collaboration can facilitate the learner to master the modelling task progressively. I will present an approach which can initiate educational dating based on educational data mining techniques. This approach takes into account learners observed actions and models created.

Rolf Reber:
Processing fluency: A feeling at the interface of cognition and affect

Abstract: Processing fluency is the subjective ease with which information flows through the cognitive system. Research has shown that this cognitive feeling influences subjective familiarity, perceived beauty, and judged truth. From these empirical facts, we developed a processing fluency theory of aesthetic pleasure (Reber, Schwarz, & Winkielman, 2004). I shall present this theory together with new empirical data that builds on this data, among other things about fluency, beauty, and creativity in marketing contexts, and about the role of beauty as an indication of truth in mathematical intuition. Finally, I connect this theory with recent research I did with Weiqin Chen on choice and interest in educational contexts and discuss how a processing fluency theory helps explain the positive emotion of interest.

Michal Walicki:
Paradoxes of self-reference

Among the multitude of theories for handling paradoxes of the liar type, there is none which gives definite and intuitively adequate results in every case. (“Result” means the classification of a given discourse as paradoxical or not.) Each approach is either (i) loose, leaving various parameters unspecified, so that one has to adjust their value to each single case in order to obtain “the right” answer, or else (ii) gives incomplete or even directly counterintuitive classification of various cases. We present a very simple model, based on systems of boolean equations, which does not suffer any of these drawbacks.

Csaba Veres:
Uncovering Semantic Patterns in Folksonomy

The recent popularity of Web2.0 sites has resulted in the need to track vast amounts of content that is constantly changing and evolving. One useful innovation to this end is “collaborative tagging” in which users contribute naive, unconstrained keyword tags to their content. The emergent naive classification has become known as “folksonomy”. However, the limitations of tagging systems have started to emerge as their size and popularity has increased. The un structured free form that encourages their initial usefulness, limits their scalability. My work has involved an attempt to uncover latent structure within the folksonomy, from a linguistic/cognitive perspective. I will talk about some of these issues.

Bjørnar Tessem:
Modeling Fisheries Experts’ risk assessments with Bayesian networks

As part of the ELORV project (Electronic Operational Risk Valuation) at the Directorate of Fisheries we model the associations between variables and their relative influence on assessing risks for illegal or irregular fishing activities. For this we use a probabilistic approach to construct Bayesian networks that mimic the experts’ risk valuations. The goal is to be able to process more information from the vast data sources in the fisheries as well as giving more notority to the risk assessments.

Kåre Johnsen:
Cognitive science and the concept of thought

Comparing two contemporary philosophers, Donald Davidson, and John McDowell, the talk will discuss the prospect of a reductive, cognitivist, understanding of the concept of thought, which sees thinking as nothing but information processing or neural processes. The discussion will focus on the epistemological import of the notion of thinking; and I’m going to suggest that a proper consideration of this import may lead us in the direction of a kind of self-reference argument against cognitivist reduction

Christer Johansson:
Anaphora and Abduction

How can we find out more about human processing of reference? We will look at some versions of “The monkey ate the banana because it  was …”. If we ask people to fill in the last word, will that word reflect the monkey (subject), the banana (object) or the situation? Can we change this by changing the context. We will briefly discuss methods based on lexical preference, reaction time, and brain measures such as event related potentials.

Ron van Kesteren, Ton Dijkstra and Koenraad De Smedt:
Markedness effects in Norwegian-English bilinguals

We investigate how bilinguals use language cues in words to speed up their word recognition process. Norwegian-English bilinguals performed either a Norwegian-English language decision task, a Norwegian lexical decision task with Norwegian words and Norwegian-derived nonwords, or a Norwegian lexical decision task with Norwegian words, Norwegian-derived nonwords, and English words (requiring a ‘no’-response). Norwegian script contains a number of special letters which do not occur in English. Words can also have a language-specific orthography due to particular n-grams, e.g., ‘sj’ is common in Norwegian, but rare in English. Bilinguals were found to use the various types of markedness to facilitate their decisions, special letters leading to larger effects than language-specific bigrams. A cross-experimental comparison indicates that the strategic use of language cues proceeds in a
bottom-up rather than a top-down fashion. Participants used language membership information, activated by language cues, to speed up responding.

TV Shop-reklame for ein, ehm, Turingmaskin…

Christer sendte meg eposten under. Janne Torkildsen og Matthias Moosman er ute etter studentar, helst med litt statistikkunnskap og lingvistikkinteresse, til å hjelpe med eit studie av m.a. N400-verknaden. Om nokon er interessert, eller har spørsmål om dette, er det berre å ta kontakt med meg eller Christer Johansson.

via Janne Torkildsen:

min fysiker-kollega Matthias Moosman og jeg planlegger å starte et prosjekt med simultan registrering av EEG og fMRI med tanke på å dekomponere N400-komponenten. Det er jo mye diskusjon om hvilke stadier i språklig bearbeiding N400 reflekterer, og en komponent som vanligvis varer så lenge som 300 ms reflekterer sannsynligvis flere ulike prosesser. Disse prosessene er imidlertid vanskelige å skille fra hverandre med ren EEG, men dersom vi samkjører med fMRI går det an å knytte funnene opp mot den kunnskapen vi har om hvilke anatomiske områder som er spesialisert for ulike typer semantisk bearbeiding og forhåpentlig få et bedre bilde av hvilke prosesser som er involvert når.

Det jeg lurer på er om du eller noen av dine studenter kunne være interessert i å være med på et slikt prosjekt? Særlig trengs det input i forhold til utvikling av stimulus-materialet. Vi har tenkt på å bruke et enkelt semantisk priming eksperiment med ordpar (like relaterte og like urelaterte), men ser at det kan være vanskelig å finne mål på semantisk relaterthet for norsk. Et alternativ er å bruke engelsk språk og engelske forsøkspersoner da man har ressurser som Word Net Similiarity http://wn-similarity.sourceforge.net/ og dessuten gode psykolingvistiske databaser der man kan få mål på skriftlig og muntlig frekvens mm. slik at stimuli kan matches på ulike parametre som påvirker N400.

Next »